Forvaltningen av villaks hviler tungt på hypotesen om at smoltutvandringen er en kritisk periode som bestemmer årsklassestyrken for tilbakevandrende laks. Dette virker intuitivt korrekt, fordi den daglige dødeligheten under smoltens farefulle ferd ned elvene og ut gjennom fjordene sannsynligvis er høyere enn under den påfølgende beitevandringen i havet. Men totaldødeligheten er størst i havet, og sterkt varierende fra år til år. Marin dødelighet er derfor viktig for sluttresultatet målt som innsiget av gytemoden laks.

Laksefiskere og villaksforskere har imidlertid stor tro på at en sterk årgang av smålaks fører til en sterk årgang av mellomlaks året etter. Dette virker som en logisk slutning når premisset er at smoltutvandringen er en kritisk og bestandsregulerende periode. Det er vel denne tankegangen som ligger til grunn for hypotesen om at lus kan være en bestandsregulerende faktor, fordi den påvirker i en kritisk periode.

I denne artikkelen påvises det at det er ingen sammenheng mellom tilbakevandringen av smålaks et år og mellomlaks året etter. Det dokumenteres også at det er ingen sammenheng mellom forskernes prognoser for luseindusert smoltdødelighet og villaksens årsklassestyrke. Hva er da poenget med å forvalte oppdrettsnæringen etter en oppdiktet sammenheng som viser seg å være en illusjon?

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [162.00 B]