Det er langt mellom studier som prøver å måle den faktiske tettheten av luselarver i fjordene. En nylig publisert studie fra Skottland har prisverdig nok prøvd seg på dette ved å tråle med planktonhåv. Hensikten var å teste om det er en sammenheng mellom faktisk målt lusetetthet og prediksjoner av lusetetthet generert av en hydrodynamisk modell av lignende type som HI-modellen. En slik test er trinn 1 i verifiseringen av modellert luseindusert dødelighet for utvandrende smolt. Hvis det lykkes å verifisere trinn 1, blir trinn 2 å verifisere dødelighetsmodellen, altså finne og måle et avtrykk etter den modellerte dødeligheten i bestandsutviklingen til villaksen. Spørsmålet er jo ikke om lus kan drepe lakseindivider, men om lusa kan regulere villaksbestander. Hittil har ingen prøvd seg på trinn 2.

Forskerne bak den skotske studien mener at de fant en sammenheng mellom modellert lusetetthet i sjøvannet, måling av kopepoditt-tettheten og påslagene på laks i merdene. Dermed verifiserte de trinn 1, påstår de. Studiens egne data viser tvert om at konklusjonen er feil. Data fra andre studier bekrefter mangelen på sammenheng. De viser at det ikke engang er en overbevisende sammenheng mellom kalkulert produksjon av klekte lusegg i en merd og målt tetthet av nauplier inne i, eller like utenfor, merden. 

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [362.65 KB]