18.august publiserte Nils Gunnar Kvamstø og Geir Lasse Taranger en kronikk på Nordnorsk debatt med tittelen Samarbeid løser problemet med lakselus[1]. Der skriver de at HI er i gang med et dypdykk på Vestlandet for å se hva som er mulig å få til. Stikkordene for denne piloten er modeller, ny teknologi og tverrfaglighet. Svaret fra modellene skal visstnok være tydelig: det bør være mulig å stoppe lusa med felles innsats. 8.september følges denne kronikken opp med en ny på…
En rekke artikler her på bloggen refererer empiriske målinger av tettheter av luselarver i sjøvannet. Disse studiene dokumenterer at modellberegninger av smittetrykk resulterer i verdier 50-100 ganger høyere enn det som faktisk måles. Dette burde være velkjent for luseforskerne, som likevel fortsetter med sine narrestreker. Den siste av mange studier som beskriver lav lusetetthet er en masteroppgave ved NTNU. Hvis det er så få luselarver i sjøvannet som beskrives i denne oppgaven, er det helt umulig at oppdrettslaks kan bli…
98 millioner laks og ørret døde i oppdrettsmerdene i 2022, skriver forskere fra Nanseninstituttet og Nofima i en kronikk i Dagens næringsliv 14.08.2023. Siden lusa er hovedårsaken til dødeligheten foreslår de å legge større vekt på seleksjonsavl for luseresistens, eller satse på genredigering som en hurtigere metode. De har rett i sin bekymring over at verken oppdretterne eller myndighetene ser ut til å ville satse på andre metoder enn hyppig avlusning, som fører til belastningsskader som i sin tur forårsaker…
HIs rapport om lusepåslag under smoltutvandringen er som vanlig alarmistisk. De skriver programmatisk: Foreløpige data indikerer moderat til stor negativ effekt av lakselus på utvandrende postsmolt i Hardangerfjordsystemet i 2023. Sogn: Foreløpige data indikerer en stor negativ effekt på den utvandrende postsmolten i 2023. Omtrent det samme skriver de hvert år. La oss et øyeblikk anta at HI har rett i sine spådommer. Spørsmålet blir da: hvorfor er det så mye lus på villfisken, når kildeleddet for lusesmitte umulig kan…
HI har nylig publisert rømningsrapporten for 2022. Observasjonen er at det nå nesten ikke går opp rømt oppdrettslaks i elvene. De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket var 1,2% og i høstfisket 4,4%. Høstfisket er målrettet mot rømlinger og foregår på kjente oppsamlingssteder for rømlinger. Av totalt 195 undersøkte elver ble 168 vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (< 4%), i 8 vassdrag ble innslaget vurdert som høyt (> 10%), og i de resterende…
Det begynner å bli en tradisjon at HI hedrer publikasjoner som er kompetent tilbakevist. Den siste i rekken er artikkelen Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population[1]. François Besnier er førsteforfatter. I presentasjonen på HIs hjemmeside beskrives gjennombruddet slik: – Det robuste datasettet brukt i studien let oss demonstrere at gen arva frå oppdrettsfisk vert verande i populasjonen, og i tillegg at nærværet av gen med oppdrettsopphav er knytt til markante endringar i den ville…
Sintef har nylig publisert en rapport om tilgangen på fôrråvarer til fiskefôr. Rapporten har tittelen Veikart for industriell fremstilling av norske fôrråvarer (protein) med undertittelen Et svar på det målrettede samfunnsoppdraget om fremstilling av bærekraftig norsk fôr til akvakultur og husdyrhold. Konklusjonen er at vi kan se langt etter norsk sjølforsyning av råstoff, selv med en sterk satsing på utvikling og industrialisering av norske ressurser på land og i hav. Sintef beregnet at vi kan klare å tilvirke 489 tusen…
HI-forskere har nylig publisert en artikkel om laksens utvikling i Etneelva i Hardanger. Konklusjonen er at laksen oppviser høy grad av plastisitet i sin tilpasning til miljøet. Dette setter hypotesen om en genetisk basis for lokal tilpasning i spill. Dogmet om unike genressurser i hver elv ligger til grunn for villaksforvaltningen, og er årsaken til at eliminering av genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks har blitt et forvaltningsmål. Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning rangerer som kjent rømt oppdrettslaks og lus som…
Gjennomsnittlig driftsresultatet pr tillatelse har stupt i 6-årsperioden 2016-2021. Årsaken er såkalte biologiske utfordringer, eller med andre ord dårlig drift. Båten bærer, fordi salgsinntekten pr tillatelse økte 61% i perioden 2013-2021, men resultatet før skatt økte bare 9%. Etter en voldsom økning i lønnsomheten fra 2015 til 2016, skapt hovedsakelig av 48% prisoppgang, har det gått nedover bakke. I perioden 2016 til 2021 ble resultatet pr tillatelse redusert med 44%. Selskapene gjorde det bra, blant annet fordi antall tillatelser pr…
Konklusjonen er hentet direkte fra dogmeboken, og går ut på at lus har en enda verre effekt på laksebestandene enn de tidligere har rapportert. Det har jo ikke akkurat skortet på pessimistiske modeller av luseskapt dødelighet tidligere heller. Men faktisk står det ingenting i den nye artikkelen som gir grunnlag for å mene at lus påvirker bestandsutviklingen i det hele tatt. Det kan altså verken ha blitt verre eller bedre. Artikkelen er enda en ny publikasjon som rapporterer punktsvermer og…
En ny rapport beskriver den spontane etableringen av en livskraftig laksebestand i Uskedalselva midt i Hardangerfjorden. Dette skjedde etter at det ble startet opp kalking i 2002. Laksebestanden er en genetisk kombinasjon av rømt oppdrettslaks og streifere fra andre elver. Det har ikke vært satt ut klekkeriprodusert fisk. Observasjoner som beskrives i den nye rapporten viser at bestanden er selvreproduserende og at innkrysningen av arvelige egenskaper fra rømt oppdrettslaks er på nivå med det som er vanlig i regionen. Ingen…
Lakseoppdretterne tjener penger, men de fleste driver dårlig. Nullvekstregimet har skapt skyhøye priser, men også en kultur for å neglisjere en katastrofal utvikling av produktiviteten. Siden 2005 har produksjonskostnaden doblet seg, og den største kostnadsdriveren er biologiske problem. Hvorfor greier ikke oppdretterne å realisere potensialet i den avlsmessige framgangen? I kontrollerte forsøk har oppdrettslaks i avlsgenerasjon 12 minst dobbelt så rask vekst om villaks, men i praksis vokser villaks på beitevandring i havet raskere enn oppdrettslaks. Noe er altså grunnleggende…
Mari Myksvoll, luseforsker ved HI, stod fram i E24 den 24.november og fortalte at hun har mistet lysten på å forske på lakselus pga hets fra oppdrettsnæringen. Hennes kollega, Ingrid Johnsen, var enig, og vurderer selv å trappe ned luseforskningen. Intervjuet i E24 refererer til Forskernatt-møtet 23.september i regi av Forskerforbundet ved UiO. Tilstelningen fant sted på Litteraturhuset i Oslo, og ble strømmet på nettet. I Forskernatt-samtalen sa Myksvoll at hun var utsatt for heksejakt i PO4-rettsakene. Hun refererte spesielt…
Veterinærinstituttets gamle modell for å gjette omfanget av luseskapt dødelighet på utvandrende villsmolt hadde den ulempen at den viste en tierfaktor mindre dødelighet enn HI-modellen. Derfor likte Ekspertutvalget som fargelegger luselysene HI-modellen bedre. Nå har VI revidert sin gamle modell slik at gjetningene blir 10 ganger høyere. Dermed er de to modellene harmonisert, og ekspertene kan fryde seg. Den reviderte modellen er publisert som en vitenskapelig artikkel, som innledes med at forfatterne slår fast at lus fra åpne oppdrettsanlegg er…
Status og utvikling for Tanalaksen er bekmørk. Tana er den suverent viktigste lakseelva i Norge, og har vært en bærebjelke for laksefisket i elv og sjø. Kollapsen for Tanalaksen skyldes ene og alene overbeskatning, og er derfor en forvaltningsskandale. Det begynte å demre for villaksforskerne og forvalterne at det var i ferd med å gå galt i Tana allerede tidlig på 2000-tallet, men bremsene på laksefisket ble ikke satt på før i 2021. Rapporten som la grunnlaget for GBM-basert forvaltning…
Skal lakseproduksjonen vokse, må det mer fôr til. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at råstoffet må komme fra bærekraftige kilder, og i størst mulig grad skal det produseres i Norge. NCE Seafood Innovation presenterte nylig en rapport om mulige nye råstoff for framstilling av laksefôr. Konklusjonen var at det ikke er mye å hente fra nye kilder i perioden fram til 2030, og i alle fall ikke i Norge. I dag produseres 8% av råvarene i Norge, og andelen blir mindre…
Introgresjon er det akademiske kodeordet som brukes om genetisk forurensning. Ordet inngår i tittelen på en artikkel skrevet av 29 forfattere fra 10 institutter: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and introgression into wild Norwegian Atlantic salmon populations. «Alle» er med, så vi får anta at dette er siste nytt og state-of-the-art fra forskningen omkring genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks. Det viser seg at forskerne hadde lite nytt å melde. De fant at det er…
Lanseringen av grunnrente på lakseoppdrett ga oss mange gøyale overskrifter. Regjeringen slokker lysene langs kysten. Det tas strupetak på Kyst- og Distrikts – Norge. Lakseriking raser: Vi har blitt lurt trill rundt. Hever kjøp av kapasitet etter forslaget om grunnrenteskatt. Skattebombe tar halve børsverdien. Investeringer vil nå flyttes ut av Norge. Grunnrenta er starten på nedbygginga av oppdrett. Ulltveit-Moe: – En gledens dag for det norske samfunnet. Fyrer av mot laksenæringen: På tide at de bidrar mer. Oppdrettsmilliardærene vil betale…
Oppdrettsindustrien har publisert en rekke sammenligninger av effektiviteten i lakseoppdrett i forhold til landbrukets husdyr. Alle går i laksens favør med god margin. Slike sammenligninger er ikke så liketil å utføre som vi liker å tro. I denne artikkelen blir norsk oppdrettslaks sammenlignet med samla produksjon av husdyrprodukter i norsk landbruk. Resultatet er at samme mengde samfengt kraftfôr gir bare 8% mer animalsk protein i lakseoppdrett. Og tar vi i betraktning at storparten av kraftfôret som brukes av landbrukets husdyr…
Da Aftenposten skulle presentere en gladnyhet om godt laksefiske i elvene i år, utstyrte de artikkelen med et grafisk bilde som viser at antall oppfisket og avlivet laks i 2021 hadde sunket til 30% av antallet i 2000. Folk flest oppfatter dette som at villaksen er i kritisk tilbakegang. Meldingen var at et godt lakseår er vel og bra, men trenden er at det går nedenom og hjem. Dette føyer seg inn i rekken av artikler Aftenposten har publisert de…