ICES beregner en produktivitets-parameter som måler hvor stor andel av lagte egg som blir til laks i havet pr 1.januar, 6-8 måneder etter at smolten vandrer ut fra elvene, altså noen år etter eggdeponeringen. Produktiviteten er nesten 3 ganger bedre for norsk laks enn for irsk og skotsk laks. Likevel er gjenfangsten av merket laksesmolt høyere på de britiske øyer enn i Norge. Det betyr at overlevelsen til britisk smolt under beitevandringen i havet er bedre enn for norsk smolt. Dette paradokset må bety at overlevelsen fra egg til smolt er 3 ganger dårligere i britiske elver enn i norske.

Samtidig påstår villaksekspertene at produksjonen av smolt er på tilnærmet 100% av kapasitetsnivået i de fleste elver, og at tilbakegangen for villaksen ikke skyldes redusert smoltproduksjon. Budskapet er at nok lakseegg blir deponert i elvene, at elvenes miljøtilstand ikke er forverret de siste 10-årene, og at elvenes produksjonskapasitet er tilnærmet utnyttet. Unntak gjelder selvfølgelig for områder der gytebestandsmålene ikke er oppnådd over lengre tid.

Ting tyder på at det er en myte at elvene produserer for fullt. Denne bloggartikkelen prøver å nøste opp i paradoksene, ved å se på data om gjenfangstrater i europeiske elver og sammenligne med produktivitetsparametere. Til slutt lanseres en hypotese om en mulig årsak til at smoltproduksjonen er under press. Kan forurensing av farmasøytiske substanser og tilsetningsstoff i bildekk være en del av forklaringen?

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [624.97 KB]