Det begynner å bli en tradisjon at HI hedrer publikasjoner som er kompetent tilbakevist. Den siste i rekken er artikkelen Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population[1]. François Besnier er førsteforfatter. I presentasjonen på HIs hjemmeside beskrives gjennombruddet slik: – Det robuste datasettet brukt i studien let oss demonstrere at gen arva frå oppdrettsfisk vert verande i populasjonen, og i tillegg at nærværet av gen med oppdrettsopphav er knytt til markante endringar i den ville populasjonen, slik som auka vekstrate og endra migrasjonsåtferd, forklarar François.

Dette mente altså Besnier i 2021, da artikkelen ble innlevert, og tilsynelatende også i juni 2023, da prisen ble mottatt under overskriften François skreiv den beste artikkelen i 2022[2]. I november 2022 var han førsteforfatter av en ny artikkel basert på samme datasett fra Etneelva som ble brukt i 2021-artikkelen, som altså var den beste i 2022 (sic). I den siste artikkelen var konklusjonen at genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks ikke kunne forklare observasjonene. Den talende tittelen på den siste artikkelen var Overruled by nature: A plastic response to an ecological regime shift disconnects a gene and its trait[3].

I 2022 gikk prisen til Ingrid Johansen for artikkelen Salmon lice-induced mortality of Atlantic salmon during post-smolt migration in Norway. Artikkelen ble i praksis tilbakevist av den internasjonale komitéen som evaluerte det vitenskapelige fundamentet for trafikklysordningen. Som kjent finnes ikke et slikt fundament[4].

Nå overgår HI seg selv i å gi heder og ære til dårlig forskning. Nytt av året er at tilbakevisningen er levert av førsteforfatteren selv. Det var forøvrig 5 av forfatterne som var medforfattere av begge artiklene. Kritikken av den siste artikkelen her på bloggen påpekte blant annet at det er forskjell på hvordan genetisk introgresjon kan påvirke individer og populasjoner. Villaksforskerne hevder at populasjonene svekkes, fordi svekkete individer har høy risiko for å dø eller tape i konkurransen på gyteplassene. Men det er jo tvert om en fordel at «forurensete» individer elimineres, fordi dette har en renseeffekt på populasjonene. Denne relativt lettfattelige innsikten ser ikke ut til å bli forstått i forskerkretser.

Kan det være tilfeldig at HI gir priser to år på rad til forskning på hvordan lus og rømlinger gjør livet surt for villaksen? Eller trenger forskerne en ekstra oppstiving for å holde ut, når det blir stadig klarere at verken lus eller genetisk forurensing har bestandsregulerende effekt for villaks og sjøaure? Tross alt betyr lus og rømlinger omtrent 50-60 mill inn i HIs kasse hvert år. Hvis forskerne skulle forlate skuta kunne det jo hente at pengestrømmen blir borte. Ingrid Johnsen og Mari Myksvoll har allerede truet med å gi opp luseforskningen[5]. En ærefull exit er noe å tenke på før alle skjønner at det de har drevet med er lureri og ikke vitenskap.

[1] François Besnier, Fernando Ayllon, Øystein Skaala, Monica Favnebøe Solberg, Per Tommy Fjeldheim, Kaja Christine Andersen, Sofie Knutar, Kevin Alan Glover (2022). “Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population” Evolutionary Applications 15 p. 853-864

[2] https://www.hi.no/hi/nyheter/2023/juni/francois-skreiv-den-beste-artikkelen-i-2022

[3] F. Besnier, Ø. Skaala, V. Wennevik, F. Ayllon, K.R. Utne, P.T. Fjeldheim, K.Andersen-Fjeldheim, S. Knutar, K.A.Glover: Overruled by nature: A plastic response to an ecological regime shift disconnects a gene and its trait. doi:https://doi.org/10.1101/2022.10.27.514021

[4] HI gir pris til underkjent forskning – Aquablogg

[5] https://www.aquablogg.no/forskere-flykter-fra-luseforskningen/