Er genbank for Hardangerelvene et skadelig tiltak?
Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger?
Ta Eio som eksempel. Gytefisktellinger har vist at minst 350-400 laks gyter her. Det virker derfor som en dårlig plan å fange 25 av disse for å legge inn eggene i en genbank, der de utsettes for et kunstig miljø, mulig innavl og tap av naturlig tilpasning (svekket fitness).
I gyroelver som er tømt for laks ved rotenonbehandling skjer nyetableringen bare delvis ved hjelp av genbanklaks. Eksempelvis nyrekrutteres gytebestanden i Ranaelva nå av streifere av ukjent herkomst. Det samme har skjedd i kalka vassdrag som tidligere var laksetomme. Det ser ut til å være en utmerket metode å legge til rette for å la naturen ordne opp selv.