Fanget opp av
Category: Villaks

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

En kanadisk artikkel om villakskollaps i oppdrettssonen på Newfoundland benytter ekspertvurdering som målemetode for grad av påvirkning, og ender opp med å konkludere at luseindusert dødelighet er den viktigste årsaken til kollapsen. Skjønn og synsing har blitt den foretrukne metoden overalt der det forskes på samspillet mellom villaks og oppdrettslaks. Skotter og kanadiere henviser til Norge som inspirerende foregangsland. Norsk forskning og trafikklyssystemet (TLS) framstilles som selveste gullstandarden for hvor vellykket denne metoden er. Metoden ble tatt i bruk av…

Les mer Les mer

Requiem for Salmo salar i Tana

Requiem for Salmo salar i Tana

Status og utvikling for Tanalaksen er bekmørk. Tana er den suverent viktigste lakseelva i Norge, og har vært en bærebjelke for laksefisket i elv og sjø. Kollapsen for Tanalaksen skyldes ene og alene overbeskatning, og er derfor en forvaltningsskandale. Det begynte å demre for villaksforskerne og forvalterne at det var i ferd med å gå galt i Tana allerede tidlig på 2000-tallet, men bremsene på laksefisket ble ikke satt på før i 2021. Rapporten som la grunnlaget for GBM-basert forvaltning…

Les mer Les mer

Kunsten å lyve med statistikk

Kunsten å lyve med statistikk

Da Aftenposten skulle presentere en gladnyhet om godt laksefiske i elvene i år, utstyrte de artikkelen med et grafisk bilde som viser at antall oppfisket og avlivet laks i 2021 hadde sunket til 30% av antallet i 2000. Folk flest oppfatter dette som at villaksen er i kritisk tilbakegang. Meldingen var at et godt lakseår er vel og bra, men trenden er at det går nedenom og hjem. Dette føyer seg inn i rekken av artikler Aftenposten har publisert de…

Les mer Les mer

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

Norce sin nye rapport om Vosso-prosjektet konkluderer forutsigbart med at Vossolaksen plages mest av lus og genetisk forurensing. Begrunnelsen for denne konklusjonen må være behovet for indre lutring, for hvis forskerne skulle finne på å ta sine egne observasjoner alvorlig, ville konklusjonen bli at lus og genetikk har fint lite med Vossolaksens misære å gjøre. Vi har ingen opplysninger om hva forskningen har kostet, men det er ikke urimelig å tenke at pengene kunne vært bedre anvendt til innkjøp av…

Les mer Les mer

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

ICES beregner en produktivitets-parameter som måler hvor stor andel av lagte egg som blir til laks i havet pr 1.januar, 6-8 måneder etter at smolten vandrer ut fra elvene, altså noen år etter eggdeponeringen. Produktiviteten er nesten 3 ganger bedre for norsk laks enn for irsk og skotsk laks. Likevel er gjenfangsten av merket laksesmolt høyere på de britiske øyer enn i Norge. Det betyr at overlevelsen til britisk smolt under beitevandringen i havet er bedre enn for norsk smolt….

Les mer Les mer

Villaksmodellen trenger revisjon

Villaksmodellen trenger revisjon

Hvor mange smolt må gå ut fra norske elver for å gi et innsig mot kysten på 500.000 voksenlaks? Dette er innsigsestimatet VRL har operert med de siste årene. Stadig vekk hører vi tallene 10 millioner utvandrende smolt, 95% dødelighet i havet og 500.000 tilbakevandrere. Dette sørger for et laksefiskeri på ca 200.000 og rekrutterer gytebestanden med ca 300.000 laks. I denne bloggartikkelen skal vi benytte en enkel regnemodell for å se på konsekvensene av ulike antakelser og påstander. Er…

Les mer Les mer

Kan vi stole på disse folka?

Kan vi stole på disse folka?

Artsdatabanken har rødlistet villaksen, til tross for fin framgang de 3 siste laksegenerasjonene. I Norge er det særlig Tanalaksen som er truet. Kollapsen i Tana skyldes ene og alene nedfisking av bestanden. Norske myndigheter tillot nedfiskingen å fortsette i to tiår etter at det ble klart at beskatningen var alt for høy. Effekten av Tana-kollapsen er at innsiget av norsk laks hittil er redusert med ca 125.000 laks eller 500 tonn pr år. I gode, gamle dager bidro Tana med…

Les mer Les mer

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Aquabloggen har flere ganger omtalt mangelen på sikker kunnskap om hvor mye laks og sjøaure som fiskes i sjøen av fritidsfiskere. Eldre intervjuundersøkelser tyder på at det ble fisket minst like mye i sjøen som i elvene. På toppen av et stort og udokumentert sjølaksefiske, avslørte disse undersøkelsene også omfattende underrapportering fra elvefiskerne. En studie av fritidsfisket i sjøen med internasjonal koordinering ble gjennomført i 2017-2019. Det har så langt blitt publisert en rapport om folks fiskevaner. Fangstdata er enda…

Les mer Les mer

Artsdatabanken på villspor med villaks

Artsdatabanken på villspor med villaks

Ifølge Artsdatabanken er norsk villaks kandidat for rødlisting. Begrunnelsen er kriterium A2, som er bestandsreduksjon de siste 10 år/3 generasjoner. Faktum er at norsk villaks har hatt bestandsvekst de siste 14år/3 generasjoner. Regner vi inn mankoen som sammenbruddet i Tana har skapt, er realiteten at innsiget til de øvrige norske elvene har økt med 200.000 laks de siste 20 årene, tilsvarende omtrent 50% økning. I gjennomsnitt ble det fisket og avlivet 158.000 laks pr år de siste 10 årene. Hvordan…

Les mer Les mer

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Flere artikler her på bloggen har påvist framgang for norsk villaks de siste par 10-årene. Visse eksperter mener likevel at laksen er i ferd med å gå nedenom og hjem. Vi har fått vite at det er den dødbringende lakselusa som har skylda. Det faller ikke ekspertene inn å teste hypotesen om at luseindusert dødelighet faktisk påvirker årsklassestyrken til villaksen. Den er saligkåret til et dogme som er selveste grunnsteinen i Trafikklysordningen. Paradokset er at Norge er landet med mest…

Les mer Les mer

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Den store fortellingen om atlantisk laks starter i romersk tid. Allerede i middelalderen gikk det hardt ut over laksen. Årsaken var etablering av fangstanlegg og vannmøller som stoppet oppgangen til de viktigste gyteområdene i de store lakseelvene på kontinentet og de britiske øyer. Rovfiske i estuariene bidro til nedgangen. Det gikk fra vondt til verre da industrialiseringen utryddet laksen i de fleste av de klassiske elvene i perioden 1850-1950. Den lille fortellingen handler om det lille sammenbruddet som kom i…

Les mer Les mer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

En lite omtalt Nofima-rapport beskriver at det gjennomsnittlige slektskapet mellom laks fra Driva var bare marginalt høyere enn mellom Driva-laksen på den ene siden og Eira/Surna/Toåa-laksen på den andre siden. Forfatterne skriver at dette tyder på betydelig utveksling av genetisk materiale ved streifing av fisk mellom Driva, Eira, Surna og Toåa. Rapporten fortjener oppmerksomhet av flere grunner, men her skal vi framsnakke observasjonene som viser at laksestammer med unike genressurser umulig kan eksistere. Årsaken er laksens streife-atferd. Miljødirektoratet hevder kontrafaktisk…

Les mer Les mer

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Et viktig premiss som ligger til grunn for trafikklysordningen er antakelsen om proporsjonalitet mellom luseindusert dødelighet under smoltutvandringen og årsklassestyrken målt som tilbakevandrende voksenlaks fra samme smoltkohort. Tanken er at dødeligheten under smoltutvandringen regulerer årsklassestyrken, følgelig hvor stort det høstbare overskuddet blir, og dermed hvordan bestandsutviklingen blir. Det vi kan slå fast er at det i alle fall ikke er proporsjonalitet mellom modellberegnet lusedødelighet og årsklassestyrken. Videre er det ingen proporsjonalitet mellom gytelaks som kommer tilbake etter en sjøvinter (1SV)…

Les mer Les mer

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Denne artikkelen presenterer en regnemodell som simulerer effekten av luseindusert dødelighet. Modellen tar utgangspunkt i publisert litteratur om laksens dødelighet i ulike faser av sjøoppholdet. Utvandringen fra elvemunningen til laksen når kysten er perioden med størst dødelighet målt i antall. Men andel dødelighet er overraskende stor også i havbeitefasen, som er perioden fra det tidspunktet smolten som har overlevd utvandringen ankommer havet til den kommer tilbake til kysten på gytevandring. Modellen simulerer ulike nivå av ekstradødelighet som følge av luspåslag…

Les mer Les mer

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Det er lett å bli forvirret av strømmen av publikasjoner om genetisk påvirkning av villaksbestander. I Norge er det sterkt fokus på effekter av rømt oppdrettslaks. Følgelig tolkes alle endringer som forårsaket av innkrysning av «oppdrettsgener», og som uønsket og skadelig. Nylig kom det en studie av baltisk laks i Sverige som påviste omtrent samme genetiske homogenisering mellom bestandene som tidligere er påvist i Norge. Her ble endringene satt i sammenheng med påvirkning fra forsterkningsutsettinger av klekkeriprodusert rogn, yngel og…

Les mer Les mer

Hvor ble det av all villaksen?

Hvor ble det av all villaksen?

Dette spørsmålet diskuteres av en internasjonal gruppe forskere i en nylig publisert review-artikkel. Svaret de gir er at laksemankoen ikke lar seg forklare, med mindre det foregår et omfattende ulovlig laksefiskeri i havet. Forfatterne konstaterer at vi fikk en bratt nedgang i mengde atlantisk laks fra 1985 til 1995, og at dette skjedde i alle deler av Nord-atlanteren. Det er totalt sett ikke mangel på rekruttering av smolt fra elvene. I de siste 35 årene har vi hatt en stabil…

Les mer Les mer

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Rapporten fra Tana-overvåkningen viser at 2020 ble tidenes bunnår. Både innsiget av Tanalaks og fangsten gikk kraftig ned sammenlignet med 2019, men andelen som ble oppfisket og avlivet holdt seg oppe. For perioden 2017-2020 lå beskatningen på 60% av innsiget. Innsiget er nå langt mindre enn gytebestandsmålet, men likevel tillates et omfattende fiskeri i elva med garn og stengsel, i tillegg til stangfiske. Sammenbruddet for Tanalaksen er ene og alene et resultat av langvarig overbeskatning. Det er Miljødirektoratets forvaltning som…

Les mer Les mer

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny NINA-rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene, ifølge forfatterne. Det høres nifst ut, og er en invitasjon til stop-the-steal-folket om å angripe dem som stjeler villaksen fra fluefiskerne. Gjett hvem som er tjuven. Rapporten har lagt spesiell vekt på å analysere nivået av genetisk forurensning i de 53 nasjonale laksevassdragene. Resultatet er vist i illustrasjonen i ingressen, der rødt er ille og grønt er upåvirket….

Les mer Les mer

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Forvaltningen av villaks hviler tungt på hypotesen om at smoltutvandringen er en kritisk periode som bestemmer årsklassestyrken for tilbakevandrende laks. Dette virker intuitivt korrekt, fordi den daglige dødeligheten under smoltens farefulle ferd ned elvene og ut gjennom fjordene sannsynligvis er høyere enn under den påfølgende beitevandringen i havet. Men totaldødeligheten er størst i havet, og sterkt varierende fra år til år. Marin dødelighet er derfor viktig for sluttresultatet målt som innsiget av gytemoden laks. Laksefiskere og villaksforskere har imidlertid stor…

Les mer Les mer

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Det kommer stadig nye rapporter som setter tilbakegang for villaks i sammenheng med mangel på tiamin (vitamin B1). En av disse handler om chinook-laks i Yukon River i Alaska. Her påviste forskerne at 3-5% av lakseeggene hadde et tiaminnivå som resulterer i yngeldødelighet, og 64% hadde så lite tiamin at subletale skader måtte påregnes. Forfatternes konklusjon var at tiaminmangel må antas å ha en populasjonsregulerende effekt, som bidrar til å forklare en halvering av chinookpopulasjonen i Yukon siden 2007. For…

Les mer Les mer

Tilbake