HI-forskerne Monica Solberg og Kevin Glover publiserte en kronikk i Dagens Næringsliv 23.02.2024, der de stiller spørsmålet om rømt laks fremdeles er en trussel. Svaret de gir er at skaden allerede har skjedd, men at det kan hende naturlig seleksjon over tid kan rense villaksen for «oppdrettsgener». Det virker som reneste U-svingen når HI utstyrer ordet trussel med et spørsmålstegn, og forteller at de skal måle renseeffekten av naturlig seleksjon.
Ifølge et oppslag i DN 13.02.2024 ønsker Sjømat Norge å bytte ut medlemmer av det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning, og overføre den vitenskapelige beregningen av risiko for genetisk forurensning til Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Forslaget vekker minner om en diskusjon omkring 2010, da sentrale aktører innen oppdrettsnæringen ønsket å flytte villaksforvaltningen fra Miljødirektoratet til Fiskeridirektoratet. Samtidig skulle den faglige rådgivningen flyttes fra NINA til HI. Rådgivningen ble i stor grad flyttet som ønsket, men nissen flyttet med på lasset….
NINA publiserte nylig en oppdatering av genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander, 3 år etter den forrige. Dette utløste atter en gang alarmistiske oppslag i en rekke medier. Prosjektleder Kjetil Hindar har latt seg intervjue, og sier at påvirket villaks forandrer egenskaper: de vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. De vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Laksen blir etter sigende færre i antall og mindre i størrelse. Vi inviteres til…
HI har nylig publisert rømningsrapporten for 2022. Observasjonen er at det nå nesten ikke går opp rømt oppdrettslaks i elvene. De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket var 1,2% og i høstfisket 4,4%. Høstfisket er målrettet mot rømlinger og foregår på kjente oppsamlingssteder for rømlinger. Av totalt 195 undersøkte elver ble 168 vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (< 4%), i 8 vassdrag ble innslaget vurdert som høyt (> 10%), og i de resterende…
Det begynner å bli en tradisjon at HI hedrer publikasjoner som er kompetent tilbakevist. Den siste i rekken er artikkelen Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population[1]. François Besnier er førsteforfatter. I presentasjonen på HIs hjemmeside beskrives gjennombruddet slik: – Det robuste datasettet brukt i studien let oss demonstrere at gen arva frå oppdrettsfisk vert verande i populasjonen, og i tillegg at nærværet av gen med oppdrettsopphav er knytt til markante endringar i den ville…
HI-forskere har nylig publisert en artikkel om laksens utvikling i Etneelva i Hardanger. Konklusjonen er at laksen oppviser høy grad av plastisitet i sin tilpasning til miljøet. Dette setter hypotesen om en genetisk basis for lokal tilpasning i spill. Dogmet om unike genressurser i hver elv ligger til grunn for villaksforvaltningen, og er årsaken til at eliminering av genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks har blitt et forvaltningsmål. Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning rangerer som kjent rømt oppdrettslaks og lus som…
En ny rapport beskriver den spontane etableringen av en livskraftig laksebestand i Uskedalselva midt i Hardangerfjorden. Dette skjedde etter at det ble startet opp kalking i 2002. Laksebestanden er en genetisk kombinasjon av rømt oppdrettslaks og streifere fra andre elver. Det har ikke vært satt ut klekkeriprodusert fisk. Observasjoner som beskrives i den nye rapporten viser at bestanden er selvreproduserende og at innkrysningen av arvelige egenskaper fra rømt oppdrettslaks er på nivå med det som er vanlig i regionen. Ingen…
Introgresjon er det akademiske kodeordet som brukes om genetisk forurensning. Ordet inngår i tittelen på en artikkel skrevet av 29 forfattere fra 10 institutter: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and introgression into wild Norwegian Atlantic salmon populations. «Alle» er med, så vi får anta at dette er siste nytt og state-of-the-art fra forskningen omkring genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks. Det viser seg at forskerne hadde lite nytt å melde. De fant at det er…
I årets Risikorapport spiller HI opp en artikkel fra 2017 som det empiriske beviset på at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen. Angivelig har denne artikkelen for første gang dokumentert endringer i livshistorietrekk hos villaks som følge av genetisk forurensing forårsaket av rømt oppdrettslaks. Observerte endringer skal være at laksebestandene i storlakselver blir mer lik smålakselver, fordi det blir færre storlaks og flere smålaks. Hvis det var korrekt, kunne vi bli enige om at det ville være…
En lite omtalt Nofima-rapport beskriver at det gjennomsnittlige slektskapet mellom laks fra Driva var bare marginalt høyere enn mellom Driva-laksen på den ene siden og Eira/Surna/Toåa-laksen på den andre siden. Forfatterne skriver at dette tyder på betydelig utveksling av genetisk materiale ved streifing av fisk mellom Driva, Eira, Surna og Toåa. Rapporten fortjener oppmerksomhet av flere grunner, men her skal vi framsnakke observasjonene som viser at laksestammer med unike genressurser umulig kan eksistere. Årsaken er laksens streife-atferd. Miljødirektoratet hevder kontrafaktisk…
En nylig publisert Norce-studie basert på drivtellinger ga ingen svar på hvorfor noen elver tiltrekker seg mange rømlinger mens andre ikke gjør det. Forskerne bak studien var imidlertid fornøyde med modellen de konstruerte. Den hadde en prediktiv evne på 40%. Altså bom i 60% av tilfellene, som er dårligere enn terningkast. Med frekkhetens nådegave hevder de likevel at modellen vil hjelpe offentlig forvaltning med å fastsette tålegrenser for lakseoppdrett. De slenger like godt på en propagandistisk påstand om at løsningen…
Det er lett å bli forvirret av strømmen av publikasjoner om genetisk påvirkning av villaksbestander. I Norge er det sterkt fokus på effekter av rømt oppdrettslaks. Følgelig tolkes alle endringer som forårsaket av innkrysning av «oppdrettsgener», og som uønsket og skadelig. Nylig kom det en studie av baltisk laks i Sverige som påviste omtrent samme genetiske homogenisering mellom bestandene som tidligere er påvist i Norge. Her ble endringene satt i sammenheng med påvirkning fra forsterkningsutsettinger av klekkeriprodusert rogn, yngel og…
Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny NINA-rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene, ifølge forfatterne. Det høres nifst ut, og er en invitasjon til stop-the-steal-folket om å angripe dem som stjeler villaksen fra fluefiskerne. Gjett hvem som er tjuven. Rapporten har lagt spesiell vekt på å analysere nivået av genetisk forurensning i de 53 nasjonale laksevassdragene. Resultatet er vist i illustrasjonen i ingressen, der rødt er ille og grønt er upåvirket….
Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) har nylig publisert en rapport om gytebestanden av laks og sjøaure i 92 elver (se https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2657851). Oppdraget ble gitt av Miljødirektoratet til et konsortium av forskningsmiljø som arbeider med villaks, og skal gjennomføres over tre år i perioden 2019-2021. Det er data for 2019 som nå er offentliggjort. Det ble registrert 51.755 villaks og 274 oppdrettslaks i gytetiden i disse 92 elvene. Det gjennomsnittlige innslaget var altså 0,53%.
VRLs årlige statusrapport om norsk villaks er nylig publisert. I år som alle tidligere år heter det at lakselus og rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen. Som vanlig er ikke dette begrunnet med faktiske observasjoner og solid empiri, men med modellberegninger. Modellkjøringene er en ren sirkelreferanse til modellenes forutsetninger. Prediksjonene er konstruert av forutsetningene. Når man forutsetter at smittetrykket er proporsjonalt med antall modne hunnlus i oppdrettsanleggene, og at påslaget av lus på villfisken er proporsjonal med smittetrykket,…
De norske avlsprogrammene har ført til at rømt oppdrettslaks gradvis mister evnen til å krysse seg med villaks. Derfor vil den ikke greie å påvirke villaksen genetisk. 0-visjonen for påvirkning kan være like om hjørnet, eller er kanskje allerede oppnådd. Dette følger av observasjoner gjort i et FHF-finansiert prosjekt, som sammenlignet de genotypiske signaturene til de fire avlspopulasjonene med rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elvene. Det viste seg at rømlingene som ble fanget i elvene hadde en genetisk sammensetning…
Er Genbank Hardangerfjord et fakkeltog for do-gooders som vil oppdrettsnæringen til livs? Spørsmålet må stilles etter at det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning i sin siste rapport (nr.14) skriver at GBM ble nådd i samtlige vassdrag i Hardanger i perioden 2014-2018, med unntak av ett. Ifølge planen for Genbank Hardangerfjord er det 22 elver i 10 kommuner som omfattes av genbankarbeidet. I disse 22 elvene fokuseres det på laks i 10 av elvene og sjøaure i 12. I løpet av perioden…
Oppfølgingsundersøkelser etter rømningsepisoder viser at svært få av rømlingene blir funnet igjen i elver, og at bare en liten andel av dem er gytemodne. Utfiskingstiltak fjerner de aller fleste av dem som blir funnet, slik at det bare i uhyre sjeldne tilfeller blir mer enn 1% oppdrettslaks igjen. Ettersom oppdrettslaks er selektert for sen kjønnsmodning, burde det ikke være egnet til å forundre at få rømlinger er gytemodne. De aller fleste rømlinger går til grunne i løpet av få måneder,…
Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks ble nylig publisert. Det positive er at forfatterne faktisk innrømmer at problemet har blitt mindre. Det negative er at de enda ikke skjønner at 0-visjonen for påvirkning av villaksen allerede er oppnådd. Av 205 vurderte elver har de rødmalt 19 elver (mer enn 10% oppdrettslaks). Metoden som gir 9% røde elver heter årsprosent, og er høyst uvitenskapelig. En gjennomgang av de 19 røde elvene viser at forskerne bak rapporten underslår…
Vi har nettopp hatt en ny runde med medieoppslag om de fryktelige skadevirkningene som rømt oppdrettslaks forårsaker. Som vanlig legger oppdrettsnæringens talspersoner seg flat, og bekrefter dermed at dette er et betydningsfullt miljøproblem. Når skal oppdretterne bli modige nok til å si det som det er: påstandene om at lus og rømt oppdrettslaks er en trussel mot vill laksefisk er løgn og forbannet dikt!