Den store fortellingen om atlantisk laks starter i romersk tid. Allerede i middelalderen gikk det hardt ut over laksen. Årsaken var etablering av fangstanlegg og vannmøller som stoppet oppgangen til de viktigste gyteområdene i de store lakseelvene på kontinentet og de britiske øyer. Rovfiske i estuariene bidro til nedgangen. Det gikk fra vondt til verre da industrialiseringen utryddet laksen i de fleste av de klassiske elvene i perioden 1850-1950.

Den lille fortellingen handler om det lille sammenbruddet som kom i siste halvdel av 1980-tallet, som følge av det økologiske faseskiftet i Nord-Atlanteren. Fenomenet er omtalt i mange artikler her på bloggen. Postskriptet til den lille fortellingen er elverestaureringene som nå foregår i mange elver som mistet sine bestander av laks. Snuoperasjonen i lakseforvaltningen, basert på innføring av gytebestandsmål (conservation limits), hører med til fortellingen. Dette har vært vellykket i Norge, der innsig og gytebestand har økt siden 2007, men ikke i de andre store lakselandene (Canada, Storbritannia, Irland og Russland).

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [1.11 MB]