Naturlig utvalg renser villaks for oppdrettspåvirkning raskt

Naturlig utvalg renser villaks for oppdrettspåvirkning raskt

NINA har nylig publisert en studie som viser at bruken av genbanker har medført oppformering av villaks med innslag av arvemateriale fra oppdrettslaks. Årsaken er at opphavskontrollen av stamlaksen ikke var basert på gode nok metoder før 2014. Utvalgt stamlaks som ble brukt i genbankene hadde derfor rømt oppdrettslaks i stamtreet. Den publiserte rapporten gjelder Vossolaksen, men problemet er felles for all laks i genbankene. De har altså medvirket til å spre genetisk forurensning til villaksen i de mer enn…

Les mer Les mer

Tvilsomme hender på rattet styrer Trafikklysene

Tvilsomme hender på rattet styrer Trafikklysene

Vil Ekspertgruppa (EG) i år ta i betraktning informasjon fra andre kilder enn lusekommissariatet selv? De skriver nå på sin niende rapport, og har hittil publisert 8 rapporter uten å diskutere de mange artiklene, rapportene og observasjonene som påviser at det umulig kan være en sammenheng mellom antall lus i oppdrettsanleggene og utviklingen til ville bestander av laksefisk. Sjansen for at ekspertene kommer til å utvide sitt perspektiv er små, skal vi dømme ut fra Styringsgruppas (SG) siste innspill. De…

Les mer Les mer

Tap av habitat i ferskvann forklarer sjøaure-kollapsen

Tap av habitat i ferskvann forklarer sjøaure-kollapsen

En ny artikkel om sjøaurens bestandsutvikling anslår at produksjonen av sjøaureyngel og -smolt er redusert med 90% i 37 elver og bekker i Trondheim kommune i løpet av de senere 10-årene. Dette ansees som typisk for situasjonen i Midt-Norge. Årsaken er etablering av vandringshindringer og degradert kvalitet på gjenværende bunnareal. Opprinnelig hadde sjøauren en tilgjengelig vassdragslengde på 57 km i disse 37 vassdragene og et vanndekt areal på 187.000 m2. Det gjenstår nå bare 17 km og 59.000 m2. Lengde-…

Les mer Les mer

HI-nytt: oppdrettslus styrer ikke villaksutviklingen likevel

HI-nytt: oppdrettslus styrer ikke villaksutviklingen likevel

Oppdrett kan ikke forklare villakskollapsen i sommer, sier HI-forsker Kjell Rong Utne til iLaks. Årsaken skal være at «et eller annet har skjedd i havet». Det har ikke vært større endringer i påvirkningen fra oppdrett de siste åra, så oppdrett kan ikke være forklaringen, resonnerer Utne. Det er en rimelig og logisk slutning. En like logisk oppfølger blir da å spørre hvilket år det sist var endringer som kan forklare dårlige villaksår (eller gode). Svaret er at det må være…

Les mer Les mer

GOBSAT til motangrep

GOBSAT til motangrep

Good Old Boys Sitting Around the Table rykket umiddelbart ut med et motangrep mot artikkelen til Solveig van Nes, Albert Imsland og Simon Jones. Artikkelen ble omtalt i forrige post her på Aquabloggen. Jeg må derfor bite i meg spådommen om at knusingen av Trafikklyssystemet ville bli møtt med taushet og fornektelse. I alle fall ikke taushet. Både lederen av styringsgruppa for TLS, Karin Kroon Boxaspen, og tre medlemmer av lusekommissariatet ved HI, lot høre fra seg. Boxaspen opplyste at…

Les mer Les mer

Ny avkledning av Trafikklyssystemet

Ny avkledning av Trafikklyssystemet

Solveig van Nes og medforfattere har publisert en artikkel som demonstrerer at Trafikklyssystemet er uten vitenskapelig begrunnelse. Artikkelen er en gjennomgang av publikasjoner om forutsetningene TLS bygger på. I korthet kom de fram til at samtlige forutsetninger Ekspertutvalget bruker til å fargelegge TLS-lysene er feil. Artikkelen konkluderer med å foreslå forbedringer. Forfatterne unnlater å diskutere spørsmålet om lus har noe som helst med villaksbestandenes utvikling å gjøre, og unngår dermed å konkludere med at TLS må skrotes. Antakelig gjør de…

Les mer Les mer

FNI tatt til fange av lusekommissariatet

FNI tatt til fange av lusekommissariatet

Forskere fra Fridtjof Nansens Institutt publiserte i 2019 og 2020 artikler som påviste manglende sammenheng mellom lusesmitte målt som hunnlus i oppdrettsanlegg og påslag av lus på villfisk. HI likte ikke denne vranglæren, og rykket ut med tilsvar i aviskronikker. For å bringe forfatterne av FNI-artiklene til taushet, ble de shanghaiet inn i samarbeidsprosjekter med de faste medlemmene av lusekommissariatet. Dette har nå ført til en felles artikkel med sjefen for Trafikklysenes ekspertgruppe, Knut W. Vollset. FNI-forskernes smule opposisjonelle tanker…

Les mer Les mer

Vondt og vanskelig for sjøauren i Sognefjorden?

Vondt og vanskelig for sjøauren i Sognefjorden?

Sannelig min hatt dukket ikke Hawlay-artikkelen om sjøauren i Sognefjorden opp som en kronikk i Aftenposten 30.juni, under overskriften Sjøørretten i ferd med å bli en «fjordørret». Forfatterne påstår de kan dokumentere at på kun 60 år har andelen fisk som svømmer helt ut til havgapet sunket markant. Dette er problematisk, sier de, fordi det er i disse ytre fjordområdene sjøørreten finner den næringsrike maten som gjør at den raskt vokser seg stor. Store fisker legger mange og store egg…

Les mer Les mer

Kunnskapsinkubatoren har rett, men tar feil

Kunnskapsinkubatoren har rett, men tar feil

Even Søfteland og Halfdan Mellbye skriver i en nylig publisert kronikk i iLaks at arbeidsgruppen som ble oppnevnt for å utrede hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks har liten troverdighet. Dette fordi gruppen består av de samme personene som utviklet TLS. Konklusjonen er at rapporten derfor ikke kan brukes til videreutvikling av systemet. De mener altså at TLS skal videreutvikles, og ikke skrotes. Min egen analyse av rapporten er at det er grenser…

Les mer Les mer

Miljømessig Bærekraftig Lakseluskvote på 1 lus pr 33 fisk?

Miljømessig Bærekraftig Lakseluskvote på 1 lus pr 33 fisk?

Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ba Styringsgruppa for Trafikklyssystemet om å oppnevne en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks. Det måtte jo gå galt. Rapporten konkluderer med at TLS ikke virker etter hensikten, fordi det ikke er strengt nok. Grenseverdier for maks hunnlus skal erstattes med utslippskvoter for lus (Miljømessig Bærekraftig Lakseluskvote-MBL), og grensen mellom gult og rødt luselys skal senkes fra 30 til 20% modellert…

Les mer Les mer

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

En kanadisk artikkel om villakskollaps i oppdrettssonen på Newfoundland benytter ekspertvurdering som målemetode for grad av påvirkning, og ender opp med å konkludere at luseindusert dødelighet er den viktigste årsaken til kollapsen. Skjønn og synsing har blitt den foretrukne metoden overalt der det forskes på samspillet mellom villaks og oppdrettslaks. Skotter og kanadiere henviser til Norge som inspirerende foregangsland. Norsk forskning og trafikklyssystemet (TLS) framstilles som selveste gullstandarden for hvor vellykket denne metoden er. Metoden ble tatt i bruk av…

Les mer Les mer

Martin Jaffa kler av norsk luseforskning

Martin Jaffa kler av norsk luseforskning

Martin Jaffa (Callander McDowell) har publisert en dyptpløyende analyse av tallmaterialet som ble brukt i Trafikklysrapporten for 2023. Det viser seg at det er ingen overensstemmelse mellom data og vurderinger. Ekspertgruppen vil sikkert hevde at skjønnet er utført på grunnlag av mange ulike datasett og observasjoner. Uoverensstemmelser kan dermed forekomme i forhold til enkelte datasett. Vi andre mener at skjønnet er utført på basis av bias, eller forutinntatte oppfatninger. Du kan ikke være medforfatter av tulleforskning om lus den ene…

Les mer Les mer

Nye metafysiske grublerier fra lusekommissariatet

Nye metafysiske grublerier fra lusekommissariatet

Nylig ble det publisert en artikkel som gir en oppskrift på hvordan Nordfjord kan gå fra rødt til grønt luselys. Antall hunnlus skal halveres om våren. Dette skal oppnås ved å koordinere driften av anleggene, men i tillegg må antall fisk eller oppholdstiden i sjø reduseres. Aller helst bør oppdretterne gå over til lukket teknologi. Dette er ideer som for lengst er solgt inn av andre, og til dels akseptert av overtroiske oppdrettere. Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet…

Les mer Les mer

Påskekrim for oppdrettere

Påskekrim for oppdrettere

I påska dukket det opp flere artikler i diverse oppdrettsmedier som fortjener å bli utfordret. 9 tungvektere fra bransjekommentariatet publiserte en kronikk med tittelen Hvordan reduserer vi dødeligheten i havbruk? Omtrent samtidig publiserte Kunnskapsinkubatoren for PO3/4 denne: Er det sammenheng mellom lus i havbruk og lus på utvandrende villakssmolt? Nina Santi skrev en kronikk med tittelen Næringens viktigste KPI: Hvor mange lus har vi produsert denne uken? Deretter fulgte Nina Møgster fra Lingalaks, som i et oppslag på iLaks uttaler…

Les mer Les mer

Salmon Living Lab: hvorfor har alle sovet i timen mens alarmklokkene har ringt?

Salmon Living Lab: hvorfor har alle sovet i timen mens alarmklokkene har ringt?

Det er flott at Salmar tar initiativ til å bygge et privat forskningssenter for å lære mer om husdyrhold av laks. Men hvorfor tok det så lang tid å erkjenne dette behovet? Var de så opptatt med å telle penger og bekjempe skatt at de glemte å sjekke om det brenner på dass? Oppdrett dreier seg ikke bare om å oppbevare størst mulig biomasse mest effektivt, som ser ut til å ha vært drivkraften bak etableringene av Salmar sin Ocean…

Les mer Les mer

HI med U-sving om genetisk forurensing?

HI med U-sving om genetisk forurensing?

HI-forskerne Monica Solberg og Kevin Glover publiserte en kronikk i Dagens Næringsliv 23.02.2024, der de stiller spørsmålet om rømt laks fremdeles er en trussel. Svaret de gir er at skaden allerede har skjedd, men at det kan hende naturlig seleksjon over tid kan rense villaksen for «oppdrettsgener». Det virker som reneste U-svingen når HI utstyrer ordet trussel med et spørsmålstegn, og forteller at de skal måle renseeffekten av naturlig seleksjon.

Sjømat Norge med feil medisin

Sjømat Norge med feil medisin

Ifølge et oppslag i DN 13.02.2024 ønsker Sjømat Norge å bytte ut medlemmer av det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning, og overføre den vitenskapelige beregningen av risiko for genetisk forurensning til Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Forslaget vekker minner om en diskusjon omkring 2010, da sentrale aktører innen oppdrettsnæringen ønsket å flytte villaksforvaltningen fra Miljødirektoratet til Fiskeridirektoratet. Samtidig skulle den faglige rådgivningen flyttes fra NINA til HI. Rådgivningen ble i stor grad flyttet som ønsket, men nissen flyttet med på lasset….

Les mer Les mer

Luseindusert smoltdødelighet er neppe bestandsregulerende

Luseindusert smoltdødelighet er neppe bestandsregulerende

HI-forskere har nylig publisert en studie som handler om å fastsette grenseverdier for hvor mye lus som må slå seg på en laksesmolt for å ta livet av den. Studien er et svar på etterlysningen av en verifisering av den såkalte Taranger-modellen fra 2012, som brukes i Trafikklyssystemet til å gjette på risiko for luseindusert dødelighet i POene (produksjonsområdene). Taranger-modellen sier at 0,3 lus/g laksesmolt vil resultere i 100% dødelighet. Modellen angir også grenseverdier for 50%, 20% og 0% dødelighet….

Les mer Les mer

Utrenskningen av oppdretts-DNA fra villaks er i gang

Utrenskningen av oppdretts-DNA fra villaks er i gang

NINA publiserte nylig en oppdatering av genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander, 3 år etter den forrige. Dette utløste atter en gang alarmistiske oppslag i en rekke medier. Prosjektleder Kjetil Hindar har latt seg intervjue, og sier at påvirket villaks forandrer egenskaper: de vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. De vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Laksen blir etter sigende færre i antall og mindre i størrelse. Vi inviteres til…

Les mer Les mer

Luselysrapport med hakk i plata

Luselysrapport med hakk i plata

Atter en gang har trafikklysekspertene levert en rapport om luseindusert dødelighet på utvandrende villsmolt, og konkluderer med stor risiko for at lus dreper villaks på Vestlandet, særlig i PO3. Atter en gang unnlater Ekspertutvalget å begrunne hvorfor villaksens utvikling på Vestlandet ikke er annerledes enn i de grønne POene, til tross for angivelig skyhøye og bestandsdesimerende nivåer av lakselus, som angivelig er mange ganger høyere enn i grønne områder. Det har vært nedtrekk i produksjonen i Vestlands-POene flere ganger, og…

Les mer Les mer